Smitten blant barn og unge sprer seg raskt i hele landet. De siste ukene har det flere dager blitt satt nye smitterekorder. Mange lurer på hvorfor man ikke strammer inn tiltakene igjen.

Over 70 prosent av befolkningen over 18 år er fullvaksinert, og er derfor godt beskyttet mot alvorlig koronasykdom.

Pandemien er ikke over ennå, men er en mindre trussel i dag enn den var i mars 2020 da samfunnet stengte ned.

Det er viktig å ikke bare se på antall smittede, men også hvor mange som er innlagt på sykehus, antall dødsfall, alder og om disse er vaksinert.

Testing i stedet for karantene

Rett før skolestart ble det gitt råd om testing i stedet for smittekarantene for barn og unge under 18 år. Det er også mulig å gi unntak for unge over 18 år. Dette må kommunen vurdere for hver enkelt.

Karantene for barn og unge i skolen og barnehage ble tatt bort for at de skulle få være mer på skolen og barnehagen. I stedet ble det innført et opplegg med testing. Det skal være like bra, og elevene kan gå på skole hver dag.

Mer testing er veldig ressurskrevende, og derfor jobber kommunene på spreng med å få dette på plass.

Det er også anbefalt at kommunen benytter seg av trafikklysmodellen ved smitteutbrudd i skoler og barnehager. På denne måten kan de tilpasse hvilket nivå skoler og barnehager er på etter smittetrykket i sin kommune.

Vaksinering av barn og unge

Når mange voksne er vaksinerte, er det vanskeligere for viruset å spre seg. Likevel må vi regne med at både barn og andre uvaksinerte kan blir smittet.

Barn og unge ned til 12 år, årskull 2006-2008 og de som har fylt 12 år født i 2009, får nå tilbud om vaksine. Til å begynne med vil de få tilbud om én vaksinedose. I løpet av kort tid vil foresatte få informasjon om dette. Det er frivillig å ta vaksiner i Norge.

Du finner generell informasjon om koronavaksinering på Helsenorge.no og fhi.no. Det er kommunen du/dere bor i som gjennomfører vaksineringen.

De siste dagene har det dukket opp mange spørsmål. Under finner du svar på de spørsmålene flest lurer på.

Spørsmål og svar

Test og karantene

• Er det trygt for barn i risikogruppene å gå på skolen/i barnehagen?

Barn over 12 år med økt risiko har fått tilbud om vaksine og dermed har man redusert deres risiko betydelig. Blant de som er yngre enn 12 år er risikoen for å bli smittet mindre og risikoen for alvorlig forløp også liten.

Det er uansett viktig at man fortsatt følger de grunnleggende smittevernreglene. Hold avstand til andre, holde deg hjemme hvis du er syk eller har symptomer, og fortsett å vaske hendene.

Se mer om råd til barn og unge eller FHIs råd for barn og unge i risikogrupper.

• Når skal en teste seg?

Barn med nyoppståtte symptomer på luftveisinfeksjon bør bli testet.

• Hvordan skal man teste seg; PCR- eller hurtigtest?

Både hurtigtest og PCR kan brukes. Begge er godt egnet til å fange opp smitteførende personer. Om barnet skal testes som del av et testløp brukes oftest hurtigtester. Om barnet testes på kommunens teststasjon på grunn av luftveisinfeksjon er fortsatt PCR vanligste testmetode. Her brukes vanligvis en fremre nesetest nå, med en pinne som kun skal litt innenfor neseåpningen.

• Barnet mitt smittet med covid-19, jeg er fullvaksinert. Hva gjelder for meg?

Som fullvaksinert er du unntatt smittekarantene selv når noen i husstanden din/barnet ditt er smittet med covid-19. Det betyr at du kan gå på jobb eller handle i matbutikken.

Dersom du eller noen andre fullvaksinerte i familien har eller får symptomer bør du teste deg for korona. Risikoen for at barnet ditt smitter deg er liten, men det kan skje.

For fullvaksinerte er risikoen for alvorlig forløp av sykdommen liten. Det er viktig at man holder seg hjemme og tester seg dersom man har symptomer.

Det er viktig at barnets/ungdommens behov for omsorg blir ivaretatt, selv der barnet/ungdommen har covid-19.

• Testing i stedet for karantene hos skoleelever: Kan man bruke hjemme-hurtigtest i stedet for offentlig test? Evt. hvorfor ikke?

Elever anbefales flere og flere steder å bruke antigentester tatt hjemme. Disse er delt ut av det offentlige og deles ut gratis av skolen/opplæringssteder e.l. og er veldig gode til dette formålet.

Hjemmetesting utenom det offentlige systemet gir også en viss trygget for at man ikke er smittet, men det finnes mange hurtigtester på markedet, og det er vanskelig å holde oversikt og kunne uttale se om alle disse.

• Hvordan vet man at man har gjennomført hjemmetest riktig? Og hvor mye kan man stole på resultatet?

Les bruksanvisningen nøye og følg den eksakt når du tar testen.

Hurtigtester og selvtestene kan vise om du akkurat nå har så mye virus i luftveiene at du kan smitte andre med korona. Er testen negativ, er du sannsynligvis trygg for andre det nærmeste døgnet. Hvis du har symptomer og testen er negativ, kan du være nesten helt sikker på at symptomene skyldes noen annet enn korona.

• Bør foreldre bruke munnbind hvis de tester barna sine hjemme?

Nei, foreldre behøver ikke bruke munnbind når de tester sine barn, enten ved jevnlig testing eller ved test etter eksponering.

• Hva vet vi om senvirkninger av korona hos barn og unge?

Hos barn og unge ser det ut til at det er sjeldnere med langvarige symptomer etter gjennomgått covid-19. Du kan lese mer om senvirkninger for barn etter covid-19 hos FHI her.

Barn har lav risiko for å bli alvorlig syke av covid-19, og det store flertallet blir helt symptomfrie etter sykdommen.

Senfølger etter covid-19, som noen kaller long-covid, er ikke definert helt presist. Ulike symptomer er rapportert hos voksne som tap av luktesans, utmattelse, tungpust eller kognitive problemer i flere måneder etter gjennomgått covid-19.

• Hva skal til for at skolene går tilbake til gult og rødt nivå?

Dersom smittenivået i en kommune blir veldig høyt, kan kommunen selv velge å gå til et høyere tiltaksnivå i skolen. Det kan de gjøre selv om det er grønt nivå nasjonalt.

Vaksine

• Hvem kan få vaksine?

Barn ned i 12-årsalderen kan nå få tilbud om koronavaksine. Barn født i 2006-2008 og de som fyller 12 år, født i 2009, vil først få tilbud om én vaksinedose. Man får tilbud om vaksinen fra BioNTech/Pfizer (Comirnaty).

Barn og unge født i 2004 og 2005 vil få tilbud om to doser. Man får enten vaksinen fra BioNTech/Pfizer (Comirnaty) eller vaksinen fra Moderna (Spikevax).

• Hvorfor bør barn og unge vaksineres?

Det er en del smitte blant barn og unge, og vaksinen beskytter mot å bli alvorlig syk dersom man blir smittet.

Vaksinen gjør også at det blir mindre smittespredning i samfunnet. Mindre smitte bidrar til at vi kan lette på smitteverntiltak, og dermed komme raskere tilbake til hverdagen slik den var før koronapandemien.

• Hvorfor tilbyr dere vaksine for barn?

De faglige rådene er at 12-15-åringene får flere fordeler enn ulemper ved en vaksinasjon. Det har vært avgjørende for regjeringen. Nå er det mye smitte blant barn og unge, og vaksine vil bidra til at også denne gruppen får en mer normal hverdag.

• Må foreldrene mine samtykke til (si at det er greit) at jeg tar vaksine?

De som er over 16 år, trenger ikke samtykke fra foreldrene sine til å ta vaksine – du bestemmer selv. Er du under 16 år, må begge foreldrene dine skrive under på et samtykkeskjema før du får vaksinen.

• Hva kan være bivirkninger av vaksinen for barn og unge?

At kroppen reagerer og gir oss bivirkninger, er et tegn på at den jobber og gjør immunforsvaret vårt rustet til å møte det virkelige viruset. Er du derimot så heldig at du ikke merker noe etter vaksinen betyr ikke det at vaksinen ikke virker. Vi reagerer alle ulikt på vaksiner, og selv om du ikke får bivirkninger er du likevel godt beskyttet mot koronavirus.

Ungdom kan oppleve de samme vanlige og ufarlige bivirkningene som voksne etter vaksinering. Mange opplever at de:

• får vondt på stikkstedet,

• blir trøtte,

• får hodepine,

• vondt i kroppen,

• frysninger og feber.

Bivirkningene er ubehagelige, men går over etter få dager.

• Hvor stor andel av hele befolkningen er per nå fullvaksinert?

2. september 2021 var 73,7 prosent av befolkningen over 18 år fullvaksinert. Hos FHI kan du følge med på andelen som er vaksinerte. Tallene blir oppdatert hver dag.

• Skal barn som har hatt covid-19 få vaksine?

FHI anbefaler at alle over 16 år som har hatt korona tar én dose med koronavaksine for å bli fullvaksinert. Men, man bør vente 3 måneder etter at man ble frisk før man tar vaksinen. Da får man best mulig beskyttelse av den.

Barn mellom 12-15 år som har hatt covid-19, blir foreløpig ikke tilbudt vaksine. De vil være godt beskyttet og spesielt for mer alvorlig forløp. Om barn og unge som har hatt covid-19 trenger en vaksinedose blir vurdert sammen med videre vurderingen om andre dose for 12 til 15-åringene. Er man usikker på om barnet har hatt covid-19, men ikke har det bekreftet fra et laboratorie, kan en dose vaksine tilbys.

• Hvilke regler gjelder for barn når foreldre er fullvaksinerte?   

Det er ingen egne regler for barn med fullvaksinerte foreldre.  Det betyr at barn skal forholde seg til gjeldende nasjonale retningslinjer, samt lokale råd og bestemmelser.

• Kan to fullvaksinerte klemme?

Ja, to fullvaksinerte kan klemme hverandre. Det er fortsatt viktig å huske på at fullvaksinerte skal følge de samme rådene som uvaksinerte i det offentlige rom. Det gjelder blant annet å holde avstand, bruke munnbind der det er påkrevd og vaske hender.

• Kan jeg gå på jobb hvis jeg er fullvaksinert, men har vært nærkontakt?

Ja, fullvaksinerte uten symptomer som har vært nærkontakt til en som er smittet og i isolasjon kan gå på jobb. Ved symptomer skal også fullvaksinerte holde seg hjemme og teste seg.

• Er det anbefalt at gravide ta vaksine?

FHI anbefaler nå alle gravide i 2. og 3. trimester vaksinasjon med mRNA-vaksine mot koronavirus. Gravide som tilhører en risikogruppe for covid-19 kan også vaksineres fra 1. Trimester. Vaksinasjon i svangerskapet vil også beskytte barnet etter fødsel.

Slik fungerer den

Du kan lese mer om vaksinasjon av gravide og ammende hos FHI. Du finner oppdatert vaksineanbefaling for gravide her og råd for gravide og ammende inkludert vaksinering her.